BJØRN CAPPELEN / LUNDE & LØVSETH (Oslo)

Modelfoto 2

Modelfoto 01

 

 

MITT REGJERINGSKVARTAL, ET STED I OSLO

Debatten om H-blokkens og Y-blokkens framtid har vært altfor fokusert om bygningene som isolerte objekter uten å se byggene i en større helhet. Få har drøftet Regjeringskvartalet som et sted i Oslo der bygningene danner byrom og plasser. I disse byrommene er det utsmykkede steingulv, store bassenger, gamle og nye trær, en påkostet have, kunstnerisk utsmykning og skulpturelle lysmaster.

Byens nett, maktens kors

Regjeringskvartalet er et svært viktig sted i Oslos bystruktur. Med endringene i Regjeringskvartalets utendørsarealer for 15 år siden, ble tyngdepunkt flyttet fra den anonyme Grubbegata til Akersgata, en av byens eldste gater. Denne gaten leder direkte til Akershus festning, forsvarsmakten. På veien passeres Stortinget, folkemakten. Sammen med Karl Johans gate, som fører til kongemakten, danner Akersgata et kors i byplanen med Stortinget som senter.

En tydeliggjøring av Akersgata må derfor bli en del av helhetsløsningen for det nye Regjeringskvartalet, blant annet pga. den sterke symbolikken med Stortinget som senter.

Nygaardsvolds og Gerhardsens plass i ett grep

Regjeringskvartalet har vært bygd ut uten en langsiktig helhetsplan og innenfor en rekke stilarter. Resultatet var fram til 90-tallet utydelige byrom. Derfor ønsket Statsbygg en opprusting av utearealene for å løfte den arkitektoniske helheten og utlyste arkitektkonkurransen om Regjeringsparken. Arkitektkontoret Lunde & Løvseth vant konkurransen, og  deres vinnerforslag VEV dannet grunnlaget for opparbeidelsen av Regjeringskvartalets byrom.

Gjennomføringen av vinnerforslaget samlet området i ett grep ved at H-blokken med Statsministerens kontor ble senter i et stort mønstret kvadratisk «steinteppe». H-blokken ble som en Kaba på den nye plassen. I tillegg ble det etablert et sirkulært basseng rundt bygget for ytterligere å betone senteret. Dermed kunne man oppleve baksiden og forsiden av H-blokken som ett byrom, dvs. at Johan Nygaardsvolds plass og Einar Gerhardsens plass ble ett sted, symbolsk nok.  De øvrige departementsbygg ble liggende inntil denne samlende plassen –  som Riksantikvaren ønsker fredet.

En ny kirkebakke

Forming av nye byrom mot Trefoldighetskirken og mot Deichmanske bibliotek dannet av Y-blokkens ene fløy, var også en del av arkitektkonkurransen . Vinnerutkastet beskrev en forlengelse av platået kirken står på – som en kirkebakke hevet over Akersgata.  Riksantikvaren aksepterte ikke denne løsningen fordi den fredete muren foran kirken ble skjult, og Statsbygg valgte en annen løsning for å ikke utfordre.

Fordi dagens løsning ikke er tilfredsstillende, må man ved gjenbruk av Y-blokken finne en ny løsning for området mot kirken.

Grav ned ring 1

Superunion Architects presenterer i utstillingen “Vi lever på en stjerne” på Henie Onstad-senteret et annet flott alternativ som viser at helheten, som Y- og H-blokka bidrar til, kan bevares og utvikles. Y- blokka plasseres på søyler ifølge idealene fra arkitekt Viksjøs forbilde le Corbusier, og lokket over Ring 1 fjernes. Forutsetning er at Ring 1 legges i tunnel dypere ned.  Arne Garborgs plass og bastionen foran biblioteket gjenoppstår dermed uten biler. Dermed kan Deichmanske bibliotek samt ny bebyggelse ved Brannstasjonen integreres i Regjeringskvartalet, og sammen kan de huse f. eks. Utenriksdepartementet – som har flytteplaner.

Ny tunnel for Ring 1 er dramatisk, men burde være mulig. Om ny tunnel ikke lar seg gjennomføre, burde det vurderes om Lunde & Løvseths løsning fra konkurransen fra 1991 kan videreutvikles og fullføres. Superunions og Lunde & Løvseths vinnerutkast viser på hver sin måte at det problematiske forholdet mellom de tre byggene Y-blokka, Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek kan løses uten å rive noen av dem!

Stå sammen om H- blokka og Y-blokka

Regjeringen skal fatte et valg om strategi for kvartalet. En dominerende premiss bør være om Regjeringskvartalet skal eksponeres i bybildet som sted.

Ved gjenbruk av H-blokken og Y-blokken, opprettholdes Regjeringskvartalet nåværende byrom. Velger man andre alternativer basert på optimal sikkerhet som premiss, kan det se ut som Regjeringskvartalet forringes som sted fordi de beskrevne løsninger med optimal sikkerhet ikke har plassdannelser fordi man ikke ønsker folk i området. Så dersom man velger en løsning med bygg langs gater i stedet for ved plasser, bryter man med enhver tradisjon om institusjonsbygg og plasser i demokratier. Helt fra de greske agoraer har byrommet vært essensielt for demokratisk arkitektur. Bare i ufredsperioder har man valgt å befeste offentlige bygg og vende dem innover og vekk fra folket og gaten. Som Stoltenberg sa etter bombeeksplosjonen: «Vi skal ikke la oss skremme». Dersom vi fjerner de offentlige byrommene, har vi paradoksalt nok latt oss skremme til en arkitektur vi finner i styresystem vi ikke ønsker å sammenlikne oss med.

At H-blokka skal rives er forhåpentligvis ikke lenger et tema.  Alle gode grunner taler for at den skal stå. Tyngst veier Riksantikvarens utredning om bevaring og ny bruk. Her er all tvil ryddet vekk om verneverdi og brukbarhet.  Departementets konseptutredning som anbefalte det såkalte Øst-alternativet gir også rom for det. Derfor: Bevar H-blokken fordi bygget bidrar til et markant og representativt sted i byen.

Y- og H-blokka har dessuten mange felles trekk, men i form og størrelse skiller de lag. Det er denne likheten og kontrasten som knytter dem til hverandre. De er skapt sammen og for hverandre der den elegante, vertikale H-blokka sees mot den lave og horisontale Y-blokka.  Y- blokka er en så viktig brikke i denne helheten at den ikke kan tas vekk. H-blokka ligger dessuten symmetrisk mellom G-blokka og Y-blokka, og denne komposisjonen som samsvarer med arkitekt Henriks Bulls opprinnelig planer fra 1900-tallet, må ikke forrykkes.

Dette arkitektoniske samspillet må ikke undervurderes ved å tenke at bygningene står godt alene slik debatten har vært til nå, og at bevaringssaken derfor bare gjelder H-blokka. Bevar dem begge fordi de er unik arkitektur, unikt utsmykket og med et kvalitetsnivå i detaljering som ganske sikkert ikke lar seg gjøre å gjenskape i vår tid.

 

TEXT
BJØRN CAPPELE,
Arkitekt MNAL
Senior architect at UiO – University of Oslo

IMAGES
Model of  Lunde & Løvseth‘s winning project for the 1990 Regjeringsparken competition.
The project was only partly realized in 1996.